Tenn en gnist. Sammen.

Kanskje det allerede har skjedd før jeg møter barnet i barnehagen? Kanskje har barnet en mamma, en pappa, en mormor, en farfar eller et eldre søsken som bidrar til denne flammen, slik jeg var så heldig å ha? Kanskje kommer barnet fra et hjem hvor billedbøker, tekstbøker, fortellinger og eventyr er en naturlig og integrert del av familiekulturen? 

Eller kanskje ikke?

Hvordan møter jeg dem?

Gjennom vårt mandat forankret i Rammeplanen for barnehagen. Innhold og oppgaver (2017), er vi forpliktet til at ”barna opplever spenning og glede ved høytlesning og fortelling” i barnehagen. Jeg tenker det er viktig, så viktig at den nye rammeplanen viderefører dette. Jeg setter samtidig spørsmålstegn ved hvorfor de endret og kortet ned punktet om at personalet må ”skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede rundt høytlesning, fortelling".

Personlig likte jeg veldig godt hvordan rammeplanen tidligere spesifiserte at barn og voksne daglig skal oppleve spenning og glede rundt barnelitteratur. Barna trenger voksne som møter dem med et levende engasjement. Voksne som verdsetter bøkenes verdi. Ikke bare som ledd i barnets språkstimulering, men også for den estetiske opplevelsen, for ordene, for bildene. For det rare, det finurlige, det vonde, det fine og det såre.

Vi skal oppleve barnelitteratur sammen, vi skal lese sammen og vi skal gjøre det hver dag!

Anne Høigård, Ingeborg Mjør og Trude Hoel skriver i Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen : "Les for alle barn - og les hver dag!" De forteller om hvordan vi må evne å ta vare på og imøtekomme barns initiativ for bøker og høytlesning. Videre peker de på viktigheten av å se de barna som ikke selv viser interesse for, eller har lite erfaring med å bli lest for. Engasjement, motivasjon og faglig kompetanse er sentrale stikkord når det kommer til formidling av bøker og fortellinger. Min rolle kommer til å bli avgjørende for hvordan barna møter og opplever barnelitteratur. Dette legger grunnlaget for gnisten, gleden og spenningen, som igjen er så essensielt for hvordan vi kan gi rom for et godt språkmiljø som inkluderer alle barna i barnehagen.